Kaos

#Kaos

Er kaos en forutsetning?

Vi lever i en tid med mye kaos. I verden rundt oss er det økende polarisering, personlige og systemiske maktkamper, og det som hittil har vært godt etablerte sannheter endrer seg nærmest fra dag til dag.

I tillegg opplever mange et indre kaos. Jeg snakker med mange som lever med et indre stress. Stress som kommer fra bl.a. en voldsom strøm av katastrofenyheter og motstridende informasjon som skaper mye usikkerhet om hva og hvem man skal tro på. Mye av dette resulterer i frykt som for mange gir næring til stressrelaterte plager og et følelsesliv preget av uro, utrygghet og engstelse.

Kan kaos fortelle oss noe viktig?

Gjennom hele vår historie har kaos vært endel av livet, i mange former og på mange plan. Systemer, organisasjoner og sivilisasjoner har så lenge vi har eksistert bygd seg opp, blitt mektige og påvirket alles hverdager og liv, for så til slutt å kollapse. Alle «imperier» har til slutt på en eller annen måte endt i kaos, for så å helt eller delvis rase sammen.

Har kaos en «funksjon» ved at det tydeliggjør hva som er viktig i livet, og løfter frem det i oss og rundt oss som vi bør være oppmerksomme på, stille spørsmålstegn ved og verne om for at vi skal kunne skape en bedre fremtid? Kan kaos av og til være en «forutsetning» for det som vil komme, når kaoset er over? Er kaos en del av prosessen til økt bevissthet og endring?

Kaos gjør vondt

At kaoset mange nå står midt oppe i medfører ufattelige menneskelige lidelser er det ingen tvil om. Barn dør fordi syke og grådige menn konkurrer om makt.

At naturen, dyr og planter kjemper og sliter med å overleve er det heller ingen tvil om. Økosystemer sliter og kollapser fordi penger, kortsiktig nytelse og profitt tydeligvis trumfer en levedyktig planet/hjemmet vårt.

At flere og flere mennesker strever fordi de forsøker å tilpasse seg et samfunn som ikke er i samsvar med vår natur/det naturlige viser bla. den voldsomme økningen i stressrelaterte lidelser.

Hva skjer om vi endrer fokus og perspektivene?

Hva om det kaoset mange nå opplever er siste fase av dyptgående endringer som vil forandre livet til noe bedre, mer bærekraftig og rettferdig?

Kan det å endre perspektivene gjøre oss i stand til å bedre hjelpe hverandre igjennom kaoset, slik at vi klarer å ta gode bevisste valg for fremtiden? Valg som baserer seg på ny kunnskap, bedre forståelse, empati og klokskap?

Kanskje kaos er en bekreftelse på at nå nærmer vi oss en tid for økt bevissthet, nye valg og viktig lærdom? Om det skjer, og det blir resultatet, det tenker jeg er opp til hver enkelt av oss.

Det er det samme i oss som rundt oss

For at det nye, det være seg å ha det bedre med seg selv, kunne skape de dagene og det livet vi ønsker og trenger, så er det en forutsetning at det som ikke tjener oss lengre, det «gamle» «kollapser» og forsvinner.

Kaos og også frustrasjon er ofte siste fase av endringsprosessene som kan resultere i viktig lærdom som kan danne grunnlaget for nye løsninger.

I disse for mange krevende tider, la oss hjelpe hverandre til å se det som trengs å bli sett, verne om det som er avgjørende for vår videre eksistens, og hjelpe hverandre til å forstå, og til å finne veien gjennom kaoset.

For det finnes alltid håp, for de som tar bevisste, empatiske, kunnskapsbaserte og reflekterte valg, og med hjertet.