Lobotomi er en god løsning, og det er helt sant!

Jeg hadde en spennende samtale med en lege for en tid tilbake. Han fortalte meg noe interessant. Han sa at innen medisinen så har man en holdning som sier at «- en medisinsk sannhet har en varighet på ca. 5 år». Utviklingen går fort, kunnskapsnivået og erfaringene endrer seg hele tiden, så det som er «sant» i dag vil ikke være det om forholdsvis kort tid.

Med andre ord; «Sannhet» er ferskvare.

En interessant holdning og et viktig perspektiv i disse massesuggesjons, restriksjons- og vaksinasjonstider. «Løsninger» utvikles raskt, testes i kort tid, godkjennes raskt og gjennomføres i høyt tempo. Det eneste vi kan være helt trygge på er at det som var «redningen» og «løsningen» i går, ikke nødvendigvis er det i morgen.

Så hva kan vi lære av det som skjer med oss alle akkurat nå?

Jeg tenker at holdningen: - En «sannhet» har kort levetid, den baserer seg på det kunnskapsnivået, den bevisstheten, og det erfaringsgrunnlaget vi har her og nå, er en god holdning. Det betyr at gjennom bevisst og aktiv søking og læring har vi hele tiden mulighet til å «oppdatere» og justere våre «sannheter». Gjennom det har vi alle muligheten til å stadig finne løsninger som fungerer bedre.

Men det krever et åpent og nysgjerrig sinn. Et ønske om å forstå, en vilje til å søke informasjon fra flere miljøer, og en erkjennelse av at et bredt og nyansert faktagrunnlag utvikles gjennom å være modig nok til å stille kritiske spørsmål. Det betinger også at vi oppsøker personer, kanaler og miljøer som ikke bare støtter oppunder våre nåværende «sannheter». Og ikke minst at vi er bevisste, reflekterte og ydmyke nok til å ta til oss andres «sannheter».

Kanskje greit å minne oss selv på at det er ikke så veldig lenge siden lobotomi ble ansett som en «god løsning», at AstraZeneca vaksinen var helt trygg, at pandemien ville være over når mange nok er vaksinert, at vi mennesker bare var fysiske skapninger hvor alt kunne måles og veies. Lista er lang over «utgåtte sannheter"....

La oss lytte, dele og respektere våre ulike «sannheter» i trygg forvissning om at da øker sannsynligheten for at vi alle lærer noe nytt, som igjen kan gi bedre «løsninger», nyttige «sannheter», og gode dager.